Snorre Sturlason ble født i 1179 og vokste opp på gården Odde, som var et kultursentrum. Her lærte Snorre latin, teologi, lovene og norsk og islandsk historie. Han kom fra en høvdingslekt og var en islandsk forfatter. Snorre var glad i både rikdom og makt, og han arbeidet seg opp til å bli Islands mektigste og rikeste mann i sin tid.
I samtida var Snorre mest kjent som høving, og ikke som forfatter, så det har blitt stilt spørsmål om det var han som hadde skrevet alt det ettertida hadde tillagt han. Ifølge tradisjonen skal Snorre stå bak to av de mest sentrale verkene i norrøn tid: Snorre-Edda og Heimskringla.
Heimskringla er også kalt Norges kongesagaer. Det er satt sammen av mange kongesagaer, og forteller historien fra de tre hundre årene fra den siste delen av 800-tallet til 1170-årene.
Sagaen om Olav den hellige fyller nesten halve Heimskringa. Det er litt usikkert hvordan Heimskringla er blitt til, kanskje er det ikke én manns verk, men en samling kongebiografier som er blitt endret og redigert til hvordan vi kjenner dem i dag.
Snorre har brukt skaldekvadene som historisk kilde når kongesagaene er utformet. Skaldene diktet jo nettopp om kongens bedrifter. I Heimskringla møter vi derfor ofte henvisninger til hva skaldene har diktet, og kvadene blir gjengitt.
Kilder:
Tekst: Grip teksten, Norsk Vg2
Bilde: google.com
